Allerede 8. januar 1999 kunne punktum vært satt i Finance Credit. Ved en saldoforespørsel avdekket daværende revisor Per Kristian Ertvaag fra Audinor at finanshybriden bokførte ni millioner kroner i inntekt gjennom en forfalsket avtale.
I den senere straffesaken mot Trond Kristoffersen forklarte revisoren at han ble forferdet, og at han derfor - for første gang i sin lange karriere - tok direkte kontakt med et selskaps styreformann, her representert ved advokat Thor Ask Terkelsen.
Etter et hektisk nattemøte mellom Ertvaag, Terkelsen, Kristoffersens partner Torgeir Stensrud og et tredje styremedlem, Tønnes Thomstad, ble imidlertid saken til slutt løst.
Det vil si, inntektene ble værende, men sikret gjennom antedaterte avtaler med en samarbeidspartner av Finance Credit. Eller som Torgeir Stensrud forklarte under rettssaken mot Trond Kristoffersen; "en skikkelig hurra-meg-rundt-avtale".
Noen uker senere kunne dermed styret avlegge sin plettfrie styreberetning og revisor sin plettfrie revisjonsberetning - og vips så hadde Finance Credit oppnådd smått fantastiske 29 millioner kroner i resultat av en omsetning på 46 millioner kroner.
At Finance Credits styreformann Thor Ask Terkelsen var en iherdig bidragsyter for å snekre sammen dette strøkne regnskapet, er i dag sannsynligvis svært kilent for Nordlandsbanken. Både da og i resten av Finance Credits levetid bekledde advokaten nemlig styreverv i Nordlandsbankens Oslo-avdeling, som pøste ut 500 millioner kroner til Kristoffersen og Stensrud.
Bankens representanter har siden alltid hevdet at de "hele tiden hadde full tillitt til selskapets regnskaper, og at de aldri ville lånt ut penger om de kjente til sakens realiteter".
Terkelsen har tidligere ikke villet svare på om han informerte bankens styre om revisors graverende funn i Finance Credit, mens revisor Per Kristian Ertvaag under rettssaken mot Trond Kristoffersen forklarte at han informerte det overtakende revisjonsselskapet KPMG muntlig - ikke skriftlig - om sine erfaringer. Jahr 30/11-04