Etikk i styrearbeid
I norske medier er det daglig oppslag om etikk (eller særlig mangelen på etikk) i alle områder av samfunnet, men særlig i næringslivet. I de siste årene er en rekke bransjer blitt uthengt som 'uetiske', f.eks advokater, revisorer, fiskere, restaurantbransjen, osv. Dette kan ha opphav i både stadig strammere konkurranseforhold og lønnsomhetskrav, og at mediene har oppdaget at etikk selger. Det er uansett ingen tvil om at etikk de siste årene er satt på dagsorden på en helt annen måte enn tidligere, noe som også gir seg utslag i at bedrifter i stadig større grad utvikler etiske kodekser og programmer.
Men hva er etikk? Etikk dreier seg om hva som er riktig og galt, hva som er det gode liv og det gode samfunn. Man kan si at etikk dreier seg om å systematisere og begrunne våre moralske oppfatninger. En bedrift er en aktør som påvirker mange menneskers liv, og som derfor er en etisk aktør akkurat som vi alle er som privatpersoner. En bedrift som forholder seg aktivt til etikk har gjerne en corporate social responsibility-avdeling.
Ironisk nok var skandalebedriften Enron en mønsterbedrift med hensyn til corporate social responsibility. Dette viser at det ikke er nok å lage PR-vennlige etikkavdelinger dersom det ikke er en hederlig kultur i bedriften eller i toppledelsen. Etikk kan ikke isoleres til 'etikkavdelingen', men må tas i betraktning i alle deler av selskapets aktiviteter.
Behov for en offensiv holdning til
etikk
Det ligger i etikkens natur at den skal følges: man skal unnlate å gjøre det som er urettferdig nettopp fordi det er urettferdig. På den annen side er uetisk oppførsel (uten å regne med det som er ulovlig) heller ikke bra for business. Opprettholdelse av kundenes og samarbeidspartnernes tillit og myndighetenes goodwill er sentralt for lønnsomhet på lang sikt. Et godt styre må dermed sørge for at styret selv og bedriften foretar grundig overveide, etiske avgjørelser og holder sin sti ren. I styrers arbeid bør dermed de etiske sidene komme inn som en integrert del.
Det er viktig at bedrifter har en offensiv holdning til de etiske utfordringene de står overfor og kommuniserer sitt etiske verdigrunnlag (d.v.s. et verdigrunnlag som ikke bare består i å generere inntekter til eierne) og sine etiske vurderinger til offentligheten. Dersom etiske problemer ved bedrifter alltid blir tatt opp av mediene selv blir det mediene som setter premissene for hvordan selskapenes etikk (eller mangel på sådan) blir fremstilt. Dette gjenspeiler imidlertid ikke alltid virkeligheten fordi:
- saker kan blåses ut av perspektiv og bli fremstilt på en ensidig måte
- saker (ofte positive saker som ikke involverer salgbare skandaler) kan ignoreres fordi de er av mindre nyhetspreget art eller de blir nedprioritert av forskjellige hensyn
- journalister ikke er ansvarlig for å fremstille en samlet skjønnsmessig vurdering av hele situasjonen
Selv om et selskap har hatt saker som er blitt svært negativt omtalt i media innebærer ikke dette nødvendigvis at styret har tatt feil avgjørelser. Årsaken til dette er at det i en del tilfeller må foretas vanskelige trade-offs der enkelte stakeholderes interesser nødvendigvis må tape. Det etisk problematiske er når hensynet til enkeltinteresser går på bekostning av alle andre legitime interessenter, eller når skadelidende stakeholdere ikke er blitt hørt i beslutningsprosessene. Selskaper og styrer må vurdere sine strategier og taktikker opp mot hvordan det påvirker alle (eller de mest relevante) stakeholdernes situasjon.
De vanligste typer stakeholder-grupper er:
- aksjonærer
- kreditorer
- ledelsen
- ansatte
- kunder
- leverandører
- samarbeidspartnere
- miljøet
- myndighetene
- lokalsamfunn
Det finnes som regel ikke etiske fasiter på hvordan man skal prioritere; dette er ofte en skjønnsvurdering. Allikevel kan man identifisere noen retningslinjer for å foreta denne skjønnsvurderingen:
Prosess:
- Har alle berørte parter kommet til orde? Eller kan berørte parter i etterkant påstå at de aldri ble konsultert?
- Har man foretatt en grundig analyse av konsekvensene av beslutningen, samt sammenlignet dem med konsekvensene av andre handlingsalternativer? Er konsekvensene usikre?
- Er beslutningsprosesser åpne og gjennomsiktige for de berørte parter og for offentligheten?
Innhold:
- Er beslutningen rettferdig?
- Er beslutningen den som skaper mest velferd totalt?
- Viser beslutningen respekt for de involverte, eller er den maktbasert?
Styrets plikter
Å være et 'myndig' styre, d.v.s. et styre som viser faktisk myndighet i forhold til bedriften, inkluderer å kontrollere bedriftens etikk og legge verdimessige forutsetninger for strategier. Det innebærer å tenke gjennom behovet for etiske retningslinjer, verdiregnskap, etikkråd, e.l. og det innebærer å undersøke om bedriftskulturen og bedriftens handlinger har en overordnet verdimessig forankring. Selv om hensynet til avkastning på investert kapital er et rammevilkår for bedrifter, bør dette være knyttet til langsiktig lønnsomhet. En kortsiktig profittkultur kan inspirere medarbeidere til å ta short-cuts i forhold til kunder, samarbeidspartnere og loven, noe som skader bedriften på lengre sikt. Et spesielt ansvar påligger styrer for bedrifter med virksomhet som påvirker naturen (gjennom bruk av ressurser, gjennom forurensning og ved produksjon av søppel), og bedrifter med virksomhet i u-land og land med korrupte regimer. Virksomhet i utviklingsland fører ofte med seg svært kompliserte etiske problemstillinger som bare kan behandles i en utvidet og åpen etisk prosess.
For at styret skal kunne ha en slik overvåkende og strategisk rolle overfor bedriftens etikk er det viktig at styrets egen etikk er på plass.
Styremedlemmene:
- må ikke ha interesser som gjør dem inhabile
- de må ikke være i relasjoner som gjør det vanskelig for dem å utøve sin kritiske rolle
- de må legge inn tilstrekkelig tid og arbeid i vervet til å foreta veloverveide vurderinger
Styret:
- bør være bredt sammensatt slik at innforståtthet ikke fører til slapphet
- bør være bredt sammensatt slik at ulike verdimessige perspektiver kan komme til uttrykk og stimulere verdidiskusjon
- i bedrifter som er samfunnsaktører bør styret inkludere samfunnsmessig og/eller etisk kompetanse
Ellen-Marie
Forsberg