Norske banker lånte ut ufattelige 1,4 milliarder kroner til finanshybriden Finance Credit. Det er de rene fakta. I dommen mot Finance Credit-eier Trond Kristoffersen belyses bankarbeidet under overskriften "Hva forsto långiverne - og hvorfor forsto de ikke?"

Overskriften sier det meste om rettens holdning, men kort fortalt konkluderer man med at det ikke finnes spor av varsku og krisehåndtering, og at dette igjen forsterker at bankene hadde en solid tro på Finance Credits fantasirike regnskaper.

Retten er heller ikke i tvil om at bankene sågar trodde på at selskapet allerede i etableringsfasen tjente 29 millioner kroner av en omsetning på 46 millioner kroner.

Og at flere sentrale medarbeidere i bankene tok hyre i Finance Credit og/eller Finance Credit-eier Torgeirs Stensruds Krone Gruppen forklares slik: "… retten har ingen tro på at [de] ønsket å ta ansettelse i en virksomhet de visste eller mistenkte var kriminell, eller sette sine yrkeskarrierer på spill ved overgang til en virksomhet som de visste sto på leirføtter". Nettopp.

Hva både Økokrim og deretter retten imidlertid elegant hopper over, er bankenes styrehåndtering av engasjementene. At enkelte saksbehandlere i bankene kan påberope seg å være grunnlurt, er egentlig uinteressant. Hverken i Norlandsbanken eller i Sparebank 1 Gruppen er det mulig for enkeltindivider å innvilge henholdsvis 500 og 700 millioner kroner i kreditt. Skulle man tro. Dette er en jobb for styrene - og konklusjonen må være at de ikke har skjøttet sine eieres interesser.

I så vel Økokrims tiltale mot Trond Kristoffersen som i domsavsigelsen er Torgeir Stensrud omtalt som Finance Credits styreleder ved avleggelsen av 1998-regnskapet. Det er positivt feil - noe Økokrim for øvrig er blitt gjort oppmerksom på gjentatte ganger. Det riktige er at advokat Thor Ask Terkelsen var Finance Credits styreleder. Samtidig var advokaten fast møtende vararepresentant i Nordlandsbankens Oslo-styre - og også den som introduserte Finance Credit for Nordlandsbanken.

At Terkelsen og hans advokatkollegaer i Steenstrup Stordrange i ettertid jaget flere hundretalls millioner kroner på avveie for Finance Credit, later ikke til å ha påvirket Nordlandsbankens beslutninger. Dette til tross for at Terkelsen forble sittende i bankens lokalstyre. Man skulle kanskje tro noe slikt fikk konsekvenser for Nordlandsbankens styre?

Når det gjelder Sparebank 1 Gruppens engasjement på 700 millioner er mer enn 260 av disse utlånt fra Bank 1 Oslo. Denne banken fungerte også som syndikatleder for Sparebanken Midt-Norge, Sparebanken Vest og Sparebanken Rogaland. I Sparebanken Midt-Norge ble aldri bidraget på 150 millioner kroner styrebehandlet. Det er grunn til å tro at lignede kan ha skjedd i de andre bankene. Men er det tilstrekkelig for å kunne frikjenne styrene? Problemstillingen er ganske sikkert drøftet i Sparebank 1 Gruppens interne granskningsrapport. Problemet er at denne er hemmeligstemplet. Gadd vite hvorfor.

Til nå har det ikke vært mulig å få vite hvordan bankene kunne låne ut slike ufattelige beløp. At Finance Credit på et tidlig stadie hadde like mye lån som omsetning gjennom sine bøker, skulle normalt fått alle varselklokkene til å lyse. For hver krone innlånt burde selskapet, med en normal drift (som de skrøt på seg å ha), hatt minst 10 ganger så høy omsetning. At inntjeningen ikke engang var tilstrekkelig til å finansiere rentekostnadene, burde også vært egnet til bekymring.

Til nå er bankenes "godtroenhet" belønnet med innvilgelse av full erstatning mot den fallerte Trond Kristoffersen. Hvilket igjen er en seier for alle styremedlemmene som aldri satte fire røde streker under ord som "rentekostnader", "omsetning", "omløsphastighet", "resultatmargin" og "kontantstrøm" i Finance Credit. Ord som alle ville vist at Finance Credit aldri drev noen gullkantet forretning.

Journalist Bjørn Olav Jahr 27/10-2004

 

Styret i Nordlandsbanken består idag av totalt 8 medlemmer hvorav 2 av styremedlemmene som var med på utlånene, daværende nestleder Ingebjørg Glad Pedersen, Sortland og Thor Andersen, Bodø. red