Dyre og dårlige styrenansvarsforsikringer?

 

Media spekulerer i at de enkelte styremedlemmene i Finance Credit vil kunne stilles personlig ansvarlig for krav på i størrelsesorden 150 millioner kroner. Et slikt krav med en eventuell rettslig prosess som følge, vil resultere i høye advokathonorar i tillegg til eventuel skadeerstatning. En slik økonomisk belastning vil åpenbart være ødeleggende for deres privatøkonomi og deres profesjonelle stilling. Ville en styreforsikring dekke slike krav - også dersom handlingen eller mangel på handling, viste seg å være uaktsom?

 

I dn.no på torsdagens ytrer høyesterettsadvokat Ole Lund seg negativt om den egentlige verdien av en styreansvarsforsikring. I samme artikkel er de forespurte forsikringsgiverne uvillige til å uttale seg. Kan det i virkeligheten være slik at styreansvarsforsikring er dyr og verdiløs?

 

Aon og øvrige aktører i den internasjonale forsikringsbransjen som spesialiserer seg på å tilby forsikringsdekning for individer som har påtatt seg ledende funksjoner i store og små selskap, vet at det ikke bare er skader som Piper Alpha, orkanene Hugo, Andrew og Isabel samt WTC som gir forsikringsgiverne søvnforstyrrelser.

 

Dotcom, IT, High-tech, ENRON, Worldcom, Tyco, bankenes "laddering", etc. har skapt en backlog av styreansvars-/securities krav på nesten 50 milliarder dollar. Gjennomsnittsbeløpet for en betalt (gjennom dom eller forlik) securities claim er ca. 20 millioner dollar.

Advokatkostnadene alene for å bli frikjent fra en securities claim er ca. 1 million dollar.

For noen uker siden ble det kjent at et av de største europeiske styreansvarskrav ble forlikt til €180 millioner.

 

En stor del av dette er forsikret og de forsikringsgiverne som i mange år har tegnet billig og relativt omfattende styreansvarsforsikring skruer nå igjen alle kraner.

De to største forsikringsgiverne innen styreansvarsforsikring fikk i fjor økt sine skadereserver for styreansvarsforsikring i Europa med mer enn 100 millioner dollar.

 

Premiene har mangedoblet seg på USA-eksponerte forsikringer og går derfor kraftig opp også for norske selskaper. Det er ikke rart, ettersom det siden 1995 og inntil år 2001 var et årlig premiefall på mellom 20 og 50 % på denne type forsikring.

 

Det som er mest alvorlig er at de forsikringsgiverne som har tatt de verste smellene nå innskrenker sine vilkår til noe som skulle kunne være i paritet med det Ole Lund beskriver.

Det kan være så ille at forsikringsvilkårene automatisk forverres ved situasjoner når den forsikrede virkelig behøver den for eksempel ved konkurs, omstrukturering, skandaler, myndigheters inngripen, etc.

 

Dette gjelder imidlertid ikke dersom man utsetter disse forsikringene for konkurranse utenifra og forhandler vilkårene. På det internasjonale forsikringsmarkedet, som vi representerer i Norge, kan man faktisk forhandle vilkår til den utstrekning som gir en absolutt nødvendig finansiell beskyttelse og juridisk støtte til individer i en av de mest oppskakede situasjoner en forretningsmann/-kvinne kan komme i.

 

I USA, og nå til og med i Europa, fokuserer investorer, långivere og deres advokater på de personer som har påtatt seg å drive den virksomhet som disse finansielle interessenter har valgt å satse sine penger på.

Om det gjøres feil og virksomheten ikke utvikler seg som den finansielle interessenten anser seg å ha hatt rett til å forvente seg, så er det en eller annens feil.

 

I dag må faktisk de enkelte styremedlem i børsnoterte selskap selv ta det økonomisk, ubegrensete ansvaret som aksjelov og verdipapirlov har angitt.

 

Ole Lund hevder også at styreansvarsforsikringen ikke dekker uaktsomhet. Det er feil. Styreansvarsforsikring omfatter nettopp uaktsomhet som ett individ har gjort seg skyldig i som følge av sin ledende posisjon i selskapet.

 

Man behøver ikke bare være skyldig i uaktsomhet for at dette skal bli prøvet i retten. Man kan også dras med når andre, som har gjort seg skyldig i både det ene og det andre, stilles til ansvar for de tap som forårsakes tredje man og selskap. Det koster penger å forsvare seg.

 

Alle kan gjøre feil. Det som virker helt riktig i en presset situasjon kan vise seg å være rent dumdristig når konsekvensen av ens handlinger realiseres. Advokatkostnader betales på løpende regning slik at den forsikrede ikke behøver å ha millioner av kroner utestående under en lang prosess.

 

Det er således feil at styremedlemmerne ikke hadde vart dekket for krav på 150 millioner kroner dersom styret hadde opptrådt uaktsomt.

 

Dog skal nevnes at skadebeløp og rettslige kostnader for den person som i domstol blir dømt for bedrageri eller kriminalitet omfattas ikke, men frikjente personer får beholde sin forsikringserstatning og har dessuten gjennom forsikringen hatt råd til å betale de beste advokatene for å bli frikjent.